Nothing travels faster than the speed of light with the possible exception of bad news…
Previous Post:   Next Post:

Her kriger USS Monssen

ussmonssen512
Han fikk to amerikanske krigsskip oppkalt etter seg, men er helt ukjent i Norge. Les siste del av heltene du ikke har hørt om.

I 1979 døde den siste nordmannen med The Congressional Medal of Honor. Den siste av 20 norske helter udødeligjort i USAs militære historie.

Jeg skrev serien for Magasinet på nett for noen år siden. Men redesign i db.no har gjort den uleselig. Derfor et gjensyn her på iKeg!

Dette er den siste artikkelen i serien. Her finner du første del i serien  og andre del i serien

<b>USS IOWA</b> Johannes J. Johannessen tjenestegjorde om bord på slagskipet USS Iowa da han utførte heltedåden som ga ham Medal of Honor.

USS IOWA Johannes J. Johannessen tjenestegjorde om bord på slagskipet USS Iowa da han utførte heltedåden som ga ham Medal of Honor.

JOHANNES J. JOHANNESSEN ble født 13. mai 1872 I Bodø. Han vervet seg til den amerikanske marinen i Yokohama i Japan og var oversersjant om bord Slagskipet USS Iowa da han sammen med en medsoldat gjorde seg til helt 25 januar 1905 da et av ventilasjonspipene til det dampdrevne skipet eksploderte.

Lite vites om detaljene rundt heltedåden, da ulykken skjedde før USS Iowa var satt i full operativ drift for marinen.

Men om bord USS Iowa fikk han senere selskap av bergenseren Mons Monsen (under) – også han innehaver av den edle medaljen, og den dag i dag omtalt som en av den amerikanske marinens største helter.

Johannessen døde 14. november 1915 og er gravlagt på Cypress Hill National Cemetary I New York.

«For fremragende heltedåd under utblåsningen av ventilasjonspipa på dampturbin D om bord skipet, 25. januar 1905

<B>DOBBELT NORSK?</b> En av den amerikanske marinens aller største helter er oversersjant Mons Monssen, personen til høyre i dette gruppebildet. Spørsmålet er om oversersjanten til venstre er landsmannen Johannes J. Johannessen. De tjenestegjorde nemlig sammen om bord USS Iowa da bildet ble tatt. Personen til venstre er oppført som ukjent i marinens offisielle bildetekst, men det er ikke utenkelig at de to norske underoffiserene - begge helter og innehavere av Medal of Honor - har fått hedersplass ved siden av hverandre sammen med offiserene da gruppebildet ble tatt.

DOBBELT NORSK? En av den amerikanske marinens aller største helter er oversersjant Mons Monssen, personen til høyre i dette gruppebildet. Spørsmålet er om oversersjanten til venstre er landsmannen Johannes J. Johannessen. De tjenestegjorde nemlig sammen om bord USS Iowa da bildet ble tatt. Personen til venstre er oppført som ukjent i marinens offisielle bildetekst, men det er ikke utenkelig at de to norske underoffiserene - begge helter og innehavere av Medal of Honor - har fått hedersplass ved siden av hverandre sammen med offiserene da gruppebildet ble tatt.

MONS MONSSEN ble født I Bergen 20. januar 1867, og vervet seg til den amerikanske marinen som 23-åring. Han steg raskt i gradene som underoffiser, og var oversersjant for kanonbatteriet om bord på slagskipet USS Missouri da alt gikk galt 13 april 1904.

Under øvelsesskyting med skipets bakre kanonbatteri, oppstod det plutselig tilbakeslag av varme gasser da mannskapene skulle lade kanonen. En kruttladning tok fyr, og brannen omslukte raskt kanontårnet og ammunisjonslageret under.

36 mennesker mistet livet. Monssen tok seg inn til det brennende kruttkammeret i ammunisjonslageret og kjempet mot ilden ved å kaste vann på den for hånd inntil slukningsmannskapene klarte å rekke ham en brannslange.

Heltedåden gikk ikke upåaktet hen. Monssen er den dag i dag ansett som en av den amerikanske marinens største helter, og er så vidt vi vet den eneste nordmannen som har fått to amerikanske krigsskip oppkalt etter seg;

Destroyeren USS Monssen som blant annet deltok i den andre verdenskrig under slaget om Midway, og senere ble senket 13. november 1942 av japanerne under kampene ved Guadalcanal, og USS Monssen, også det en destroyer, som etter sjøsettingen februar 1944 rakk å delta i en rekke stillehavsslag før krigens slutt, samt sjøoperasjoner under Korea-krigen før den ble solgt som skrapjern i 1963.

<b>DRAMATISK:</b> Den dramatiske kruttbrannen om bord USS Missouri (bildet) tok livet av 36 mennesker. Langt flere kunne ha omkommet hadde det ikke vært for nordmannen Mons Monssen. Oppslagsbildet øverst viser forøvrig destroyeren USS Monssen, sett fra dekket til USAs flaggskip USS Enterprise, på vei inn til slaget ved Midway.

DRAMATISK: Den dramatiske kruttbrannen om bord USS Missouri (bildet) tok livet av 36 mennesker. Langt flere kunne ha omkommet hadde det ikke vært for nordmannen Mons Monssen. Oppslagsbildet øverst viser forøvrig destroyeren USS Monssen, sett fra dekket til USAs flaggskip USS Enterprise, på vei inn til slaget ved Midway.

Mons Monssen ble pensjonert som løytnant i marinen, slo seg ned i Brooklyn i New York, og døde 10. februar 1930. Hans gravsted er på Cypress Hill National Cemetary i New York.

«For fremragende heltedåd da han gikk inn i et brennende ammunisjonslager gjennom en ventil og startet slukking av brannen ved å kaste vann med hendene helt til en slange ble ført fram til ham

KARL WESTA ble født 8. april og utvandret til New York der han vervet seg til den amerikanske marinen. Som underoffiser og maskinist gjorde han seg til helt om bord slagskipet USS North Dakota 8. september 1910.

Detaljene rundt hva som skjedde har vi ikke lykkes i å finne fram til. Han døde 3. mars 1949 og ligger begravet på Arlington National Cemetary i Washington DC.

«For fremragende heltedåd i tråd med hans yrkesutøvelse under brannen om bord i skipet 8. september 1910»

<b>FRYKTLØS:</b> Berger Holton Lomann nedkjempet egenhendig en tysk maskingeværstilling som var i ferd med å utslette hans kompani. Deretter tok han maskingeværet, og rettet det mot tyskerne.

FRYKTLØS: Berger Holton Lomann nedkjempet egenhendig en tysk maskingeværstilling som var i ferd med å utslette hans kompani. Deretter tok han maskingeværet, og rettet det mot tyskerne.

BERGER HOLTON LOMAN ble født i Bergen 24. august 1886. Under første verdenskrig kjempet han i frankrike som menig soldat i kompani H i det 132. infanteribataljon i USAs 33. divisjon. Der reddet han sine medsoldater i kompaniet og gjorde seg til helt 9. oktober 1918.

Under framrykkingen mot tyske stillinger nær byen Consenvoye nord for Verdun måtte kompaniet – eller det som var igjen av det – søke ly for den vanvittige tyske maskingeværilden direkte rettet mot dem fra en stilling bare 100 meter lenger fram.

Den menige bergenseren meldte seg frivillig, og krabbet alene framover for å flankere den tyske stillingen. Egenhendig drepte og fanget han alle de tyske soldatene i stillingen, og tok kontroll over maskingeværet.

<b>CONSENVOYE:</b> Bildet er i fra en amerikansk sanitetspost ved Consenvoye nord for Verdun, tatt samme periode som nordmannen Berger Loman utførte sin heltedåd.

CONSENVOYE: Bildet er i fra en amerikansk sanitetspost ved Consenvoye nord for Verdun, tatt samme periode som nordmannen Berger Loman utførte sin heltedåd.

Loman døde 9. mai 1968 i en alder av 81 år. Han ble gravlagt på æreskirkegården Arlington i Virginia.

«Frivillig og uten hjelp tok han seg fram etter at alle de andre hadde søkt tilflukt fra en fientlig maskingeværstilling. Han krabbet til en flankerende stilling, og etter å ha drept og fanget hele det fientlige mannskapet, vendte han maskingeværet mot den flyktende fienden

REIDAR WAALER fra Oslo ble født 12. februar 1894. Som 24-åring gjorde han seg til helt under kampene ved Ronssoy i Frankrike under den første verdenskrig.

Waaler var sersjant i 105. Maskingeværbataljon i USAs 27. divisjon.

27. september 1918 ble de allierte styrkene utsatt for et voldsomt artilleriregn, der blant annet en britisk stridsvogn ble truffet og satt i brann, med mannskapet fanget inni.

<b>HELTEDÅD:</b> Reidar Waaler fra Oslo reddet to britiske stridsvognsmannskaper fra den sikre død mens granatene regnet over slagmarken ved Ronssoy.

HELTEDÅD: Reidar Waaler fra Oslo reddet to britiske stridsvognsmannskaper fra den sikre død mens granatene regnet over slagmarken ved Ronssoy.

Mens artilleriregnet fortsatt pågikk, krabbet Waaler fram til den brennende stridsvognen og reddet to av mannskapet ut og til sikkerhet i en stilling. Men det var ikke nok. Fortsatt under ild, og med stor fare for at stridsvognen og all ammunisjonen der kunne eksplodere hvert øyeblikk, krabbet han tilbake for å forsikre seg om at ikke flere overlevende var fanget.

Denne tapperheten ga ham Medal of Honor, og en udødelig plass i krigshistorien. Reidar Waaler ble 84 år gammel, og døde i 1979. Han er gravlagt på Forest Hills Memorial Park i Florida.

«Under tung artilleribeskytning krabbet han fram til en brennende britisk stridsvogn, hvor noen av mannskapene var fanget, og lykkes med å redde to mann. Selv om stridsvognen brant voldsomt, og inneholdt ammunisjon som kunne gå av når som helst, dro denne soldaten umiddelbart tilbake, gikk inn i stridsvognen, søkte etter flere innesperrede, og ble der til han var overbevist om at ingen flere overlevende var igjen

Waaler er den siste norskfødte som har blitt tildelt Medal of Honor. Bare 124 fikk denne medaljen under den første verdenskrig. Tips gjerne og gi utfyllende opplysninger om de 20 norske heltene som har fått The Congressional Medal of Honor.

<b>I BRANN:</b> Bildet viser en britisk stridsvogn i kamp med tyske soldater under den første verdenskrig.

I BRANN: Bildet viser en britisk stridsvogn i kamp med tyske soldater under den første verdenskrig.


mohfakta1120 nordmenn er blitt tildelt USAs høyeste æresbevisning, The Congressional Medal of Honor. Dette er gjensynet med en artikkelserie i tre deler jeg skrev for Magasinet på nett – en presentasjon av disse heltene som gjorde seg berømte i USA, men som er ukjente i sitt hjemland. Dette er siste artikkel i serien.

I arbeidet med artiklene søkte jeg gjennom et enormt kildemateriale – det meste tilgjengelig på internett. De aller fleste kildene er lenket direkte til teksten, og er klikkbare. Men noen av de viktigste her: Naval Historical Center, CMOHS offisielle side, US Army, Find A Grave, Google.com, Wikipedia
Man må ikke være amerikansk statsborger for å bli tildelt medaljen, men man må tjenestegjøre i en amerikansk enhet.
Den føste medaljen ble tildelt 25. mars, 1863.
De siste til menig Ross A. McGinnis for å ha kastet seg over en håndgranat for å redde sine kameraters liv i Irak, 4 desember 2006. Han ble 19 år gammel.mohfakta21

Totalt har 3448 blitt tildelt medaljen. Bare 98 av dem lever i dag. 19 har blitt tildelt medaljen to ganger. En av disse er norsk. I alt har 20 nordmenn motatt medaljen. Bare en kvinne har blitt tildelt medaljen – Mary Walker – for sin innsats under slaget ved Bull Run 21. juli 1861.
Be Sociable, Share!

Stikkord: , ,

Publisert i Forsvar og Nyheter og Vissweb 5 years, 7 months siden klokken 12:13.

2 comments

2 kommentarer

  1. Odd Magne Bakken apr 13th 2011

    Litt om hendelsen med Karl Westa og hendelsen ombord i USS North Dakota finnes i wikipedia
    http://en.wikipedia.org/wiki/Karl_Westa

  2. Hroar Espeland apr 8th 2012

    Supplerende informasjon om Mons Monssen:

    Han ble født på gården Tolleshaug på Radøy nord for Bergen. Han ble døpt i Sæbø kirke. Han var født Mons Tolleshaug, men forandret navn til Monssen. Når navnetskiftet skjede er ukjent. Dokumentasjon på dåp er å finne i kirkebøkene for Sæbø kirke ( Radøy kommune).


Kommenter i vei